INTERVJUER/REPORTASJER

Kjøtt fra kastrater på menyen til jul

I mjøsbyene finner du kjøtt fra Ringsrud gård på ulike markeder og gjennom Reko-ringen.

Tekst og foto:
Solveig Goplen

Ringsrud gård i Gjøvik kommune i Innlandet

  • Kristin Sveen og Jonas Ringsrud Brobakken

  • Barn: Johannes på 3 år og Nora Sofie på 7 måneder

  • Kvote 243 000 liter

  • Areal: 424 dekar (eid og leid) og 200 dekar beiteområde

  • 36 kalvinger i året

Aktuelle for kastratproduksjon

Jonas Ringsrud Brobakken og mor Wencke i ivrig prat om hvorfor kastrater blir etterspurt av forbruker.

Foto: Solveig Goplen

På Ringsrud gård har Jonas Ringsrud Brobakken og samboer Kristin Sveen videreført kastratproduksjon etter at de tok over gårdsdrifta for et år siden. Riktignok var de i tenkeboksen på om de måtte endre driftsopplegget til framfôring av okser, men etter at økonomirådgiver gikk gjennom gårdens tall så viste det seg at kastratene var fullt på høgde med et driftsopplegg med framfôring av okser.

Kjøttkvalitet og samarbeid med lokal foredler

Det er klart at det gir en ekstra stolthet å selge kjøtt fra kastratproduksjon. Som Wencke sier: – Kastratene er så gossine, de rydder landskapet og de kan puttes inn i en binge med kviger om det passer slik. Alle foto: Privat

Som elgjeger og storfekjøttprodusent er Jonas opptatt av kjøttkvalitet og ikke minst utnyttelse av lokale ressurser. Gjennom et tett samarbeid med Gynther Flått ved Vest Torpa Gårds og Viltkjøtt A/S foredles kjøttet som slaktes på Nortura på Rudshøgda til lokale spesialiteter som selges i Mjøsområdet. Siste 12 måneder er 12 kastrater solgt ut til forbruker gjennom nevnte kanaler.

Per nå er det moren Wencke som kjøper igjen kastratene til engrospris fra Jonas. Kastratene gir arbeid og inntekt. Wencke jobber i tillegg også i fjøset.

Historien bak

Med stor interesse for mat i forlengelsen av mjølkeproduksjon på Ringsrud startet forretningsideen om salg av kjøtt basert på gårdens ressurser. Rundt gården ligger det beiteområder tilgjengelig. Wencke var lei av NRF-okser som «lagde relativt mye bråk» i bingene og bestemte seg rett og slett for å kastrere oksene i 2018. De første kastratene var klare for markedet da landet stengte ned i mars 2020. Gjennom covidtiden forteller Wencke at hun fikk god trening i salg via nett.

Likevel var det befriende da det ble mulig å reise ut til ulike markeder og møte kundene.

Tabell. Tilvekstfakta

Antall

kg

snitt kg

Tilvekst i gram/dag

Kastrat

21

6087

290

405

Erfaringer fra markedene

– Vil du smake – det gir kontakt med kunden, sier Wencke. Hennes erfaring er at da stopper kunden opp, tar seg tid til en prat. Da er muligheten der til å vise hva du har med i fryseboksen. Selv om Ringsrud gard selger mer enn 300 spekepølser i løpet av et år så er det viktig å vise fram andre produkter. Spekepølseselgere er det ofte mange av …

Facebook brukes til markedsføring, det er gratis og gir muligheter for å markedsføre alle fristelser. På siden til Ringsrud gård kan kundene følge gården gjennom året. Der er det smakebiter fra gårdslivet og fristende bilder fra de ulike markedene i tillegg til for eksempel markedsføring av kraftbein og kasser med deilig kastratkjøtt.

Kastratproduksjon må læres

Legg merke til god kjøttfylde på kasteratene ved innsett i slutten av oktober.

Foto: Solveig Goplen

- Et klart råd til andre som har lyst til å selge direkte til forbruker er og ikke prise produktene for lavt, sier Wencke. Bildet er tatt på Julemarked på Stokke nedre før jul i 2023.

Foto: Privat

Kalvene kastreres samtidig med avhorning. Veterinæren kastrerer blodig, og det betyr at det er viktig å forebygge infeksjon i såret. Derfor får de være i enkeltbinger på tørt underlag til de kommer seg etter inngrep og avhorning. Kalvene får 8 liter melk fram til 5 ukers alder før nedtrapping og avvenning ved 7 uker. Etter avvenning fra melk trappes de opp til 2 kg kraftfôr. En av fordelene med kastrater er at de kan gjerne gå sammen med kvigekalver på samme alder. Alle som er over 6 måneder får en gradvis overgang til beite i tilknytning til fjøset. De får fôring inne i tillegg til beite.

- Driftig av beiteområdene med flytting av flokkene mellom de ulike områdene er noe vi kan bli bedre på sier Wencke. – Det finnes og tilgjengelig beiter i utmarka utenfor gårdens beiteområder (som er en kombinasjon av innmark/ utmarksbeiter). Nofence kan gi muligheter for å slippe flokkene i utmark og «hente dem hjem» når graset på beiteområdene har vokst opp igjen og er klar for ny avbeiting.

Kastratene må slaktes ut når det går mot tomt fryselager – derfor vil vektspennet ved slakting være relativt stort.

- Jeg har spurt noen av de faste kundene om de merker stor forskjell, men de sier at kvaliteten er svært jevn, sier Wencke.

For storfamilien på Ringsrud blir økonomien mer robust ved at mor Wencke trives med salg via Reko-ringen og markedsføring på ulike markeder. Hun trives med å treffe kunder og skape en god historie rundt kjøtt fra Ringsrud. Og når regnestykkene viser positiv bunnlinje så er dette noe som i det store og hele øker fleksibiliteten i forhold til hvor mye Wencke jobber i fjøset.

«de kan gjerne gå sammen med kvigekalver på samme alder»

Flaskehalser i økonomien

Økonomirådgiver Amund Hågenrud i Tine har oppsummert det slik når han har sett på to ulike alternativer med framfôring av okser kontra framfôring av kastrater sammen med kvotefylling.

Konklusjonen som Amund beskriver i sin rapport basert på beregningsprogrammet ØRT er at det er omtrent like høyt dekningsbidrag på begge alternativene. Da blir det andre faktorer man kan ta med i vurderingen av hvordan man vil fortsette. Om Ringsrud ikke har kastrater vil de ikke få utnyttet beiteressursene like godt. Ved eventuell mangel på grovfôr eller at de mister noe areal så kan framfôring av okser være mer aktuelt, da det går mindre grovfôr til oksene. Det er heller ikke tatt med ekstra inntekter Ringsrud oppnår ved å selge kjøttet selv. Dekningsbidraget viser okse og kastratslakt levert til Nortura til henholdsvis 62 kr per kg for kastrat og 66 kr per kg for okse.

Flaskehalser i økonomien i de ulike alternativene er tilgang på grovfôr, tilgang på beiteområder, pris på kjøtt og utvikling av tilskuddene. Med styrking av tilskudd på utmarksbeiter ved sist oppgjør gjør at kastrater i 2024 kommer bedre ut enn ved beregningene basert på 2023-tall.